Forstå autisme for å designe inkluderende læringsmiljøer

Å gi alle tilgang til utdannelse er en av de største utfordringene i samfunnet. FN har satt 17 bærekraftsmål som er vedtatt av alle FN-land. Det fjerde av disse målene er å gi "Kvalitetutdannelse" og å "Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdannelse og fremme livslange læringsmuligheter for alle". En gruppe med særlige behov for utdanning er barn med autisme.

Med tanke på disse utfordringene og hvordan bygningsmiljøet påvirker dem, ønsket vi å få en bedre forståelse av autisme, innvirkningen miljøet har på autisme og hvordan vi alle kan bidra til å designe mer inkluderende miljøer. For å gjøre dette, gjennomgikk vi tilgjengelig forskning om temaet og gjennomførte intervjuer med elleve eksperter på området for å et innblikk i deres ekspertise. Lærere, arkitekter, psykiatere, forskere, mange av dem også med personlig erfaring i å ha folk med autisme innenfor familie og venner, ga sitt syn på de største utfordringene for personer som lever med autisme og kom med anbefalinger om hvordan man jobber med inkluderende design.

Autisme og inkluderende utdannelse

Autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse som kjennetegnes ved vansker med kommunikasjon og sosialt samspill, samt en restriktiv og repetitiv natur når det gjelder atferd, interesser og aktiviteter.

For å være spesifikk, kan kommunikasjonsproblemer og problemer med sosialt samspill manifestere seg som:
●   Manglende tale eller ikke-verbal
●   Vansker med å uttrykke følelser og lese andres følelser (mangel på empati)
●   Vansker med ikke-verbal kommunikasjon og samfunnets sosiale koder

Repeterende atferd og begrensede interesser kan omfatte:
●   Besatt av hobbyer eller Interesseområder innen spesifikke temaer (dyrearter, bilmerker osv.)
●   En spesiell måte å leke på: stable, lage rekker
●   Avhengig av bestemte ritualer eller rutiner og motstand mot å endre

I dag beskrives autisme som autismespektrumlidelse (ASD). Paraplytermen erstatter PDD (gjennomgripende utviklingsforstyrrelser) som er forbundet med en kategori lidelser. Ifølge WHO vil 1 av 100 barn over hele verden få diagnosen ASD.⁽¹⁾ Lignende estimater gjøres i Norden. På grunn av vansker med å diagnostisere autisme er det sannsynlig at prevalensen kan være dobbelt så høy.⁽²⁾

Autistiske barn vil sannsynligvis ikke få gå i vanlig skole. I Storbritannia er det 3 ganger større sannsynlighet for at barn med autisme blir ekskludert. Antall barn som går på skole faller også betydelig for hvert akademisk nivå.⁽³⁾ For eksempel går 87 % av alle autistiske barn på grunnskole i Frankrike (ISCED 1), 11 % på ungdomsskole (ISCED 2) og bare 2 % på videregående skole.⁽⁴⁾
Utdannelse og sysselsetting har også en sterk forbindelse, og mangelen på tilgang til alle nivåer av utdanning er et reelt hinder for å oppnå sysselsetting. Tallene anslår at under 10 % av autistiske personer i EU har en jobb, noe som understreker behovet for bedre inkludering i utdannelse.⁽⁵⁾

Bedre forståelse av vanskelighetene med ASD

For å kunne tilpasse undervisningsmiljøene bedre til spesifikke behov, er det viktig å forstå sensoriske egenskaper og spesielt ulike typer overfølsomhet knyttet til ASD. Nesten 90 % av personer innenfor autismespekteret presenterer sensoriske mangler sammenlignet med 5–16 % hos befolkningen generelt. ⁽⁶⁾

Overfølsomhet i forhold til lyd betyr at noen barn med ASD kan ha problemer med å konsentrere seg om personen som snakker hvis det er bakgrunnsstøy. Vi vil kanskje ikke legge merke til alt som utløser lydene, men det kan inkludere trafikkstøy, bakgrunnsmusikk eller folk som hvisker.

En annen utfordring for personer med ASD er hypersensitivitet – for å håndtere skarpt lys, flimrende lys eller plutselige variasjoner i lysstyrken. Brå variasjoner i lysstyrken kan forårsake hodepine og kvalme. Strukturerte veggkledninger kan også skape en ubehagelig følelse.

Taktil overfølsomhet er et tredje aspekt, der klær som gnisser mot huden kan være uutholdelige for personer med ASD. En klapp på ryggen kan ses som et angrep og forårsake betydelig stress. Under slike forhold kan det være ekstra vanskelig å være i – eller bevege seg gjennom – en folkemengde.
Personer med ASD har ofte en tendens til å se etter strukturer, rutiner og sammenhenger, noe som betyr at nye og uventede situasjoner eller miljøer kan bli svært utfordrende.

Utforming for ASD: en tankevekker

Ambisjonen med studien vår er å kunne gi deg noen tankebaner. I stedet for å fastsette regler, ønsker vi heller å peke i riktig retning når det gjelder valg av materialer og utforming av rom. Diskusjonene våre med ulike mennesker har vist at det ikke finnes noen absolutte sannheter eller løsninger på emner som er like følsomme som de er i stadig endring. I denne delen lister vi opp noen av våre funn og retningslinjer.

Sekvensering av arealer for å gjøre dem logiske og forutsigbare

"Jeg tror at mennesker med autisme først og fremst trenger rom som er forutsigbare og logiske."

Jim Taylor, tidligere rektor ved Struan House School – Storbritannia

Gjør det enklere for elever å finne vei selv – sammenhengende, enkle og høyfunksjonelle skilt
Dykkeplasser basert på funksjon – hvert rom skal ha en unik og klart identifisert funksjon

Redusere sensoriske stimuli

"Lys og akustikk er de viktigste områdene som krever at det arbeides med. Til syvende og sist er det ikke så vanskelig å tilpasse skolen for å gjøre det enklere for disse barna, selv om det ikke blir perfekt."

Véronique Noël Lamotte, Executive i GHU Paris Psychiatry and Neurosciences

Identifisere støydistraksjon og valg av egnede løsninger for å redusere dem
Reduserer visuelt ubehag og forstyrrelser ved å unngå visse farger og mønstre

Aktivere elevene slik at de kan rekalibrere sansene sine

"Rolige soner er enda viktigere i stor skole hvor autistiske barn kan bli overstimulert eller oppfattes som merkelige av noen av de andre elevene. Disse rommene kan settes opp i et rolig hjørne i et fellesrom. Personer med ASD trenger sitt eget, private rom."

Rosalina Veiga, lærer og trener i spesialutdannelse

Gjøre overganger jevnere, med romlig sekvensering og sensorisk soneinndeling – konsentrasjonssoner, overgangssoner, sosiale soner
Tilby avlastningsrom uten stimulans, god lyddemping, varm og myk belysning, koselige gjenstander eller møbler og borte fra nysgjerrige blikk

Kan utforming for studenter med ASD være bra for alle?

"Jeg tror vi må se ting annerledes og innse at autismen forstørrer det som forstyrrer oss på daglig basis. Men i hovedsak gjelder hensyn relatert til sensorisk overfølsomhet hos autistiske personer faktisk for alle."

Sophie Lasserre, prosjektleder hos Aspie Friendly

Vi kan konkludere med at utforming av rom for personer med ASD er god for oss alle. Etableringer som gir ASD-vennlig utforming gir ikke bare bedre inkludering for elever med spesielle behov, men de er også bra for elever generelt når det gjelder å skape et godt utformet, gjennomtenkt og fredelig miljø.

Vil du vite mer om hvordan du arbeider med inklusiv utforming? Kontakt din Tarkett-representant.

Kilder

⁽¹⁾ WHO- Global prevalence of autism: A systematic review update. Zeidan J et al. Autism Research 2022 March.

⁽²⁾ CDC (Centers for Disease Control and Prevention) anslo at 1 av 44 barn, så 2,3 % av barna, ble diagnostisert med ASD ved 8 års alder i 2020 i USA, noe som viser en signifikant økning i prevalens siden 2000-tallet. Vi vet at økningen i autismeprevalens i USA i hovedsak skyldes utallige autismebevissthetskampanjer for å fremme tidlig diagnostisering og kontinuerlig utdannelse av leger.

⁽³⁾ Sénat.fr / Written question n° 15773 by M. Yves Détraigne (Marne - UDI-UC) published in the French Senate’s Official Paper on 16/04/2015 - page 845

⁽⁴⁾ EASIE 2018 Dataset Cross-Country Report

⁽⁵⁾ Autism Europe

⁽⁶⁾ Schoen, S. A., Miller, L. J. (2009, November 3). Physiological and behavioral differences in sensory processing: a comparison of children with Autism Spectrum Disorder and Sensory Modulation Disorder. Retrieved May 28th, 2022 from https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/neuro.07.029.2009/full