Gangkomfort og rullemotstand

Gangkomfort og rullemotstand

Gangkomfort og rullemotstand

 Når vi står stille, bærer knærne og føttene hele kroppsvekten. Når vi går eller løper, øker belastningen med to til fem ganger. Ved normal gange skjer toppbelastningen på kroppen omtrent 0,1 sekund etter at foten er satt på underlaget. Kroppsvekten bør bremses mykt opp, slik at du får en god gangkomfort med så liten belastning som mulig.

Et gulv med passende svikt og fjæring reduserer risikoen for belastningsskader. Det har dessuten ofte en god evne til å dempe trommelyd (lyd som oppstår i lokalet). Et mykt gulv har samtidig høy deformasjon eller rullemotstand, noe som gjør at sykehussenger med hjul, laboratorievogner, rullestoler m.m. «synker ned» i gulvet og blir vanskelige å trille. Det er også en større risiko for varige inntrykksmerker etter møbler og andre tunge gjenstander som står på gulvet. Dette må man ta hensyn til når man velger et ergonomisk gulv.

Hvilke krav gjelder?

I dag finnes det ingen bestemte testmetoder som måler gangkomforten til gulv. Det innebærer at det heller ikke finnes noen kvantifiserte myndighetskrav på dette området. Anbefalinger fra myndighetene sier at «gulv skal ha svikt som passer for virksomheten». Du som bygger eller som er kunde må derfor bruke sunn fornuft.

Det mangler standardiserte testmetoder for å måle rullemotstand. Men Tarkett har utviklet en egen metode for å teste dette, der en sykehusseng blir plassert på det gulvet som skal testes. Etter at sengen har stått stille i fem minutter, triller man den langs belegget og måler samtidig kraften som trengs for å «komme i gang» (hvilefriksjonen) og for å trekke sengen med konstant hastighet (rullefriksjonen).

Typiske verdier for betonggulv og kompakte overflater er 120–170 N hvilefriksjon og 50–70 N bevegelsesfriksjon. Tilsvarende verdier for produkter med bakside i skum er hhv. 200–250 N (hvilefriksjon) og 100–120 N (bevegelsesfriksjon).