Hotellkonsept – hvorfor design er en viktig nøkkel til fremgang

Ian Schrager startet Studio 54 på 70-tallet, oppfant boutiquehotellet på 80-tallet og har deretter brukt flere tiår på en demokratisering av luksus. I dag er innflytelsen hans synlig overalt i hotellbransjen.

Da den amerikanske gründeren Ian Schrager designet baren på Gramercy Hotel i New York, var tanken en opplevelse som svært rike folk kan ha i hjemmene sine: Å ta en drink omgitt av kunst man ellers bare kan se på museum. Hvorfor ikke gjøre denne behagelige opplevelsen tilgjengelig for flere? Schrager ansatte kunstneren Julian Schnabel, som løpende lånte ut verk fra sin omfattende samling av Warhols og Basquiats, typiske New York-kunstnere hvor arbeidet deres nå gjør den utsøkte hotellbaren endemisk for byen. Et hotell som Gramercy finnes bare i New York.

Hvis man er nysgjerrig på hvilken retning hotellbransjen går i, kan man alltids se på hva Ian Schrager driver med. Schrager ble et kjent navn på slutten av 70-tallet som medgrunnlegger av den legendariske nattklubben Studio 54.

Det første boutiquehotellet

På 80-tallet, da Schrager gikk videre for å starte et hotell, tok han med seg intuisjonen sin for å få hver detalj til å passe sammen til en magisk helhet. Morgan Hotel på Madison Avenue åpnet i 1984 som det første eksempelet på et "boutique-hotell", et pegrep som ble skapt av Schrager.

Ifølge Schragers beskrivelse er Boutique-hotellet et mindre hotell som gir en unik og sofistikert opplevelse. Det han gjorde med Morgan Hotel var å kombinere eksepsjonelt design i et interessant miljø til en rimeligere pris enn de tradisjonelle luksushotellene. Hvordan? Små rom. Døren kunne slå i sengen, men som Schrager sa i intervjuer: Folk ble fort vant til det.

Schrager engasjerte Andrée Putman, en Paris-designer med et glamorøst øye for detaljer, der filosofien likevel handlet om godt design til overkommelige priser. For Morgan Hotel skapte Putman en palett i sort, hvitt og grått og et bad med klassiske sjakkruter som dekket både vegger og gulv.

Morgan Hotel var det Schrager kalte et "introvert" hotell. Det var stille og hyggelig, med en hjemmekoselige atmosfære. For de gjestene som heller ønsket å være mer deltakende, skapte Schrager fire år senere også et «ekstrovert» hotell, The Royalton, som lå øst for Time Square på Manhattan. Igjen leide Schrager inn en fransk designer, Philippe Starck, som da var mest kjent for å ha formgitt badet på Café Costes i Paris, som ingen forsto hvordan man skulle bruke. Det var denne typen innovasjon, en tøff måte å skille seg ut på, som gjorde at Schrager ga Starck muligheten for å skape sitt første hotell.

Schrager solgte Morgan Hotel Group i 2005. Morgan ble ombygd til leiligheter i 2007. Samme år ble Starcks design renovert bort fra Royalton. Men Morgan og Royalton er fortsatt prototypene for utallige boutiquehoteller som poppet opp verden over.

Urban resort blir et begrep

Konseptet "urban resort" kan også spores tilbake til et Schrager-hotell, Delano South Beach i Miami, Florida, som også er formgitt av Philippe Starck (1994). I den urbane resorten kombineres ideen om sentral beliggenhet med det avslappende eller aktivitetsbaserte hotellet, som man tradisjonelt ofte finner på mindre steder der den lokale økonomien først og fremst handler om turisme. Urban resort-hotellet ligger i byen, men har et komplett tilbud med basseng, spa, treningsstudio og matopplevelser. Dermed blir det en oase i byen, en komplett liten verden med særpreg og stil. 

En demokratisering av luksus

Som følge av økt reise som kom av høyere inntekt på 80-tallet,  billigere flybilletter på 90-tallet og teknologien på 2000-tallet, som forenklet booking og planlegging, ble boutiquehotellene og urban resort-hotellene egne destinasjoner. Men i 2008 ble det lansert et nytt bokonsept som rystet grunnlaget for hotellverdenen: Airbnb. 

Airbnb og lignende tjenester gjorde at det nå ble like enkelt å leie rom av privatpersoner som å bestille et rom på hotell. De private rommene var ikke bare billigere, men ga også et utrolig variert utvalg: Spesielle områder, flere rom og kjøkken, plass til husdyr og barn og – kanskje fremfor alt, muligheten til å leve som lokalbefolkningen.

Men for Schrager var det fortsatt hotellene som sto for luksus. På 2010-tallet munnet arbeidet hans ut i en ny idé: "Demokratisering av luksus". Luksus som ikke handlet om pris. Luksus som handler om følelse i stedet for messingknapper og hvite hansker. Å skape et sted der gjestene trives, føler seg velkomne og får en god natts søvn. 

Denne visjonen om budsjettluksus manifesteres i Public, et hotell på Manhattans Lower East Side, der rommenes snittpris ligger på 150 dollar, som er halvparten av snittprisen for et hotellrom i New York, inkludert anlegg med sjokkerende lav standard.  

Public inngår derimot ingen kompromiss. Som alltid med Schrager, er hotellet en designopplevelse. Restaurant og bar i særklasse. I stedet for dyr minibar eller romservice finnes en foodie-vennlig delidisk der den crème brûlée-infuserte french toasten med varm lønnesirup ikke koster mer enn på Lower East Sides øvrige brunsjsteder, snarere mindre.

Hvordan er det mulig? Enda mindre rom. Med løsninger som er inspirerte av lugarene på 1900-tallets glamorøse atlanterhavsskip. Luksusen kommer i stedet fra suveren belysning, sjenerøs utsikt, designets detaljer og naturligvis kvaliteten på madrassen, sengetøyet og håndklærne. 
 

Hotellkonseptet i dag

Innovasjon i hotellbransjen handler sjelden om radikale endringer. Attributtene i et boutiquehotell var ikke noe nytt i seg selv – hoteller har gjennom tidene alltid blitt bygget som luksuriøse, unike steder inspirert av omgivelsene. Snarere er det en utvikling av detaljer og rendyrking av tradisjon som kjennetegner bevegelsen fremover. 
Men det Schrager virkelig gjorde med sine fremgangsrike synergier mellom innredning, kunst og kultur, var å vise hele hotellbransjen hvor viktig design er.

I dag står design sentralt i både boutiquehoteller og hos mange kjeder. Vi ser hotellkjeder som amerikanske Ace Hotel eller europeiske 25Hours Hotels, der alle hotellene er boutique-hoteller. Vi ser de store kjedene tilby både identiske konsepter og unike, lokalt tilpassede hoteller. Og vi ser hvordan kjedene jobber kreativt og bevisst med å utvikle designkonsepter som fungerer i mange land, for mange mennesker.