Johannes Karlström fra Note om innredning av 2020-tallets kontor

Johannes Karlström fra Note om innredning av 2020-tallets kontor

Skygge, oksygen, soloppgang

Da designstudioet Note i Stockholm innredet coworking-bygget Summit House i London, var det ett rom som fikk særlig oppmerksomhet. The Recharge Room, oppladingsrommet, er der for at folk skal få lade batteriene. Minimalistisk og lyst. Sisalteppe på gulvet og en fredelig lysinstallasjon som fyller rommet med horisontalt lys. 

Rommet er ikke en kontrast til, men snarere en utvidelse av et kontorbygg som har som formål å inspirere til et kvalitetsfremmende tempo. En verden inspirert av 20-tallets stilepoke Swedish Grace, hvor man senker stemmen, tar telefonsamtalene bak mønstret glass og er omgitt av ekte tre, spraglete stein og grønne blader. Likevel oppsto ideen om å skape et rom som kun var tiltenkt ro og fred. 

Oppladingsrommet er en detalj, men kan fortsatt betraktes som Notes bidrag til hva en arbeidsplass kan være.
– Ingen av oss liker tradisjonelle kontorer med et hav av skrivebord og et ensidig prestasjonsjag, sier Johannes Karlström, interiørarkitekt og medstifter i Note. 
– Vi søker heller følelsen av å sitte i en hotellobby eller på favorittkaféen. Men hva folk liker og hva de trenger, er to forskjellige ting. Det grunnleggende er å ta like mye hensyn til de psykiske aspektene som de fysiske.
 

Ingen av oss liker tradisjonelle kontorer med et hav av skrivebord og et ensidig prestasjonsjag.
Vi søker heller følelsen av å sitte i en hotellobby eller på favorittkaféen.

Hvilken utvikling har vi sett på arbeidsplasser de siste årene?

– De som innreder arbeidsmiljøer er ofte flinke til å ivareta de fysiske aspektene: Riktig høyde på pulter, god akustikk, nok lys. Vi har også gått mot en utvikling av arbeidsplasser som fremmer fysisk aktivitet. Det bygges treningsrom og fleksible skrivebord der du kan stå og jobbe. Vi ser nå mange aktivitetsbaserte kontorer med for eksempel et spesielt bord til stående møter. Og det er et helt greit utgangspunkt. Men de psykiske aspektene er minst like viktige. Hvis man jobber på kontor, trenger hjernen å få hvile i blant.


Hva er det som er så mentalt slitsomt med en kontorjobb? 

– Dagens arbeidsliv består i stor grad av abstrakte oppgaver som krever mye av hjernen, men hvor man ser få målbare resultater. Og alt skal gå kjapt. Det er fort gjort å sitte med et konstant press som det er vanskelig å gjøre noe med fordi «faresignalene» er så diffuse.  

Hvordan kan man som designer eller arkitekt motvirke dette? 

– Gjennom sensorisk variasjon. Ulike materialer som berører fingertuppene sender signaler til hjernen om at dette er ekte. Det holder deg i virkeligheten, for å si det slik. Mange kontorer mangler i stor grad stimuli. Hjernen blir sprø av det. Det er full belysning overalt. Ingen skygger. En repetisjon av samme landskap med skrivebord, stol og skjerm. Helt livløse steder. Sammenlignet med hva som skjer mentalt i et miljø hvor man for eksempel opplever å gå i skogen. 

Bare det å variere ulike typer lys kan gjøre en stor forskjell. I dag er det vanlig at kontorlokaler har plater i taket med jevnt og fullt lyspåslag. Dette stimulerer kroppens hormoner til full våkenhet hele dagen. Vi er ikke helt overbeviste om at dette er bra. Det kan være behov for steder med et mer variert, skiftende lys som etterligner følelsen av å sette seg i skyggen av et tre en stund. 

I det pågående prosjektet vårt har vi et «oxygen room», et rom du går til for å puste. Det er et rom fullt av planter i ulike høyder. Et lyst rom med flislagte vegger ved siden av takterrassen.

Hvordan har pandemien påvirket virksomheters prioritering av de ansattes psykiske helse? 

– Det store problemet med hjemmekontor har jo vist seg å være den mentale biten. At folk føler seg isolerte og savner arbeidsplassen som sosial arena. 

Arbeidsplassens rolle er i endring og kommer til å handle mye mer om å bli et sted hvor folk kommer for trivsel og samvær, og som i beste fall gjør at de føler stolthet over det de driver med. Alle disse aspektene henger sammen.

En annen studie av effektene av pandemien viser at virksomheter kanskje ikke kommer til å gå tilbake til å samle alle ansatte på ett hovedkontor, men heller velger flere mindre enheter.

Hva er motargumentene mot sensorisk interessante og hyggelige arbeidsplasser?

– De åpne kontorlandskapene er arealeffektive. Behovet for raskt å kunne skalere opp eller ned antall arbeidsplasser er en av grunnene til at denne løsningen finnes. Her har jo coworking-kontorer vist seg å være viktige eller kompletterende alternativer. 

Selvfølgelig koster det mer å bygge et kontor med høy grad av design. Det er en beregning som hver enkelt får gjøre. Men det ligger også kostnader i rekruttering, nedsatt produktivitet og sykemeldinger. Og det finnes selvfølgelig arbeidsplasser der du ikke har lyst til å sitte i en sofa med en bærbar PC på fanget når sjefen går forbi fordi det kan se ut som om du ikke jobber. Men jeg ville sagt at behovet for å sjekke sosiale medier og andre ting nok er større i ensformige miljøer. 

I et annet rom er det helt mørkt, bortsett fra en lampe med en soloppgangslignende glød som går fra gult til rødt. 
Tanken er at man skal kunne gå hit og hvile øynene. 

Et oppladingsrom er et eksempel på interiør som spesifikt fremmer folks psykiske helse. Har du flere sånne eksempler?

– I det pågående prosjektet vårt for samme kunde har vi et «oxygen room», et rom du går til for å puste. Det er et rom fullt av planter i ulike høyder. Et lyst rom med flislagte vegger ved siden av takterrassen. Det finnes små trapper der man kan sitte og jobbe hvis man vil. En vinterhage på jobben. 

I et annet rom er det helt mørkt bortsett en lampe med en soloppgangslignende glød som går fra gult til rødt. Tanken er at man skal kunne gå hit og hvile øynene. 

Relaterte artikler

Å skape et godt arbeidsmiljø
Å skape et godt arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø krever en helhetlig tilnærming til det fysiske rommet og hvordan dette skal brukes. Det krever en bærekraftig tankegang.