Fornybart og biobasert
Fornybare materialer
Mange råvarer som brukes til gulvmaterialer er fornybare, det vil si at de kommer fra voksende biologisk materiale. Parkett er et godt eksempel, der baksiden og mellommaterialet ofte består av gran/furu og topplaget av løvtre som eik, bøk og lønn.
Andre eksempler med en stor andel av fornybare råvarer er laminatgulv (kjerne av HDF som er komprimerte trefibre) og linoleum (linolje, harpiks, tre- og korkmel og baksiden av jute).
Det blir imidlertid stadig mer vanlig at fornybare råvarer også brukes til polymerer og andre tilsetningsstoffer i gulvprodukter som tidligere har vært basert på fossil olje. Et par eksempler er:
- mykgjøreren i iQ Natural som er basert på ricinolje
- bioplasten PLA (polyactide) i iD Revolution er produsert av maisstivelse
- epoksydert soyabønneolje brukes som stabilisator i blant annet Tarketts iQ-gulv
- biobasert PVC i iQ Natural hvor fossil olje er erstattet av bio-nafta via massebalanse
Linoleum-ingredienser
Fornybare råvarer har den åpenbare fordelen at de – akkurat som navnet antyder – kontinuerlig fornyes ved å komme fra voksende materie. Dette forutsetter imidlertid at dyrking og høsting av råvarene skjer på en ansvarlig måte slik at man er sikret ny vekst.
Den andre store fordelen gjelder klimapåvirkningen. Grønne planter trenger sol, vann og karbondioksid for å vokse. De binder karbondioksid gjennom fotosyntese og avgir samtidig oksygen. Plantene reagerer med karbondioksid med hydrogenmolekyler fra vann og "bygger" strukturen sin, som enkelt forklart består av forskjellige hydrokarboner. Planter bidrar derfor til å redusere karbondioksid, det vil si at de binder karbondioksid i atmosfæren – i motsetning til for eksempel mineraler, metaller eller fossilt kull og olje. Det betyr at gulv med fornybare råvarer ofte har et veldig lavt klimafotavtrykk i en EPD Cradle to Gate, dvs. A1–A3 (råstoffuttak, transport av råvarer og produksjon av selve gulvet). I noen tilfeller er bindingen av karbondioksid så stor at nettoutslippene A1–A3 blir negative, dvs. at råvaren binder mer CO2 enn hva som slippes ut ved høsting, transport og produksjon – for eksempel for Tarketts 2,5 mm linoleum, eller tregulvene som er produsert i Hanaskog.
Du må imidlertid være oppmerksom på at mengden karbondioksid som bindes i vekstfasen slippes ut i atmosfæren igjen hvis materialet brennes. Kullet reagerer med oksygen i luften og danner karbondioksid igjen. Det er derfor viktig å også gjenvinne fornybare materialer og sikre at karbonet bindes i produktet så lenge som mulig – helst i flere livssykluser.
Jobber for å øke andelen fornybare råvarer
I Tarkett jobber vi for å øke andelen fornybare råvarer i produktene, men også for å sikre at de kan gjenvinnes – og at mengden karbondioksid reduseres.
Noen eksempler på gjenvinning av gulv med fornybare råvarer:
- iQ Natural kan, akkurat som alle Tarketts homogene vinylgulv, gjenvinnes, både monteringskapp og etter bruk, dvs. etter at gulvet er brukt og skal rives ut.
- Via ReStart-systemet samler vi inn monteringskapp fra linoleumsgulvene våre. Det innsamlede avfallet erstatter råvarer i nye linoleumsgulv, og man unngår å forbrenne avfallet.
- Vi har utviklet en teknologi for å ta vare på gamle tregulv og gjenvinne slitelaget til nye gulv. Så langt bare i form av et pilotprosjekt, men ambisjonen er å utvikle dette videre slik at vi om noen år kan ta vare på gamle tregulv i større skala.
Biobasert sammenlignet med bioattribuert
iQ Natural er verdens første gulv som er produsert av bioattribuert PVC. Dette betyr at fossil olje erstattes av biobasert råvare under produksjonen, i henhold til prinsippene om massebalanse. Vinylen er produsert i et produksjonssystem som bruker biomasse fra skogsavfall parallelt med fossile råvarer, dvs. at biobaserte og fossile råvarer blandes i systemet og det er ingen praktisk mulighet for å separere det biologiske fra det fossile.
Du har kontroll over hvor mye biobasert råstoff som tilsettes i begynnelsen av prosessen, og denne mengden kan "attribueres", dvs. tilskrives regnskapet gjennom massebalansen til et bestemt sluttprodukt. Prinsippet om massebalanse er det samme som for eksempel "grønn strøm".
Det er imidlertid tvilsomt om det er mulig å kalle sluttproduktet "biobasert" siden det ikke er sikkert at noen "biobaserte molekyler" virkelig eksisterer i det bestemte sluttproduktet. Samtidig spiller det ingen rolle, verken teknisk eller klimamessig, fordi sluttproduktets egenskaper er identiske uansett om de inneholder biomolekyler eller fossiler. Og siden hele prosessen er kontrollert og sertifisert av en tredjepart, vil hvert nye produkt som selges bety at tilsvarende mengde fossil råvare erstattes av fornybar råvare.
Fordelen med å bruke massebalanseprinsippet er at en grønn omstilling kan gjøres innenfor eksisterende produksjonsinfrastruktur, uten at det kreves ressurskrevende utbygging av nye produksjonsanlegg. Det fungerer på samme måte som for grønn strøm der det samme strømnettet kan brukes av alle strømkunder og den grønne strømmen tildeles via massebalanse til de kundene som krever et klimasmartere alternativ.
Se filmen om massebalanse: