Grønn omstilling hos Tarkett

Verden står nå overfor en dobbel utfordring med både pandemi og klima. Det er fortsatt uklart om pandemien vil føre til et tilbakeskritt for utviklingen mot et bærekraftig samfunn – der økonomisk pressede selskaper prioriterer kortsiktig lønnsomhet fremfor langsiktige bærekraftsmål, eller om den blir en tankevekker som får flere til å handle når det ikke lenger er vanskelig å forestille seg en krise som drastisk endrer forholdene i samfunnet vårt.

Et sted hvor disse spørsmålene får fotfeste er på kontoret.  
– Vi står ved et veiskille for hvordan arbeidsplasser skal utformes, sier Anette Timmer, europeisk markedssjef for segmentene arbeidsplasser, besøksnæring og fritid hos Tarkett. 

– Akkurat nå er vi inne i en periode med limbo, med tomme kontorer og et stort antall personer som jobber hjemmefra. Så, hva gjør vi videre? Kontorer med lange rader av skrivebord der folk sitter ved siden av hverandre fra ni til fem kommer neppe tilbake, kanskje bortsett fra i en bestemt type virksomhet. Så da er spørsmålet om virksomheter helt eller delvis kommer til å rasjonalisere bort felles kontor, som vi har sett et par eksempler på, eller om de vil utvikle en ny type arbeidsplass for de ansatte.  

Hvilke tendenser ser du?

– Det er fortsatt veldig tidlig. Alle prøver å finne ut hva dette innebærer for akkurat dem. Hos Tarkett har vi i flere år studert kontoransattes holdninger til arbeidsmiljøet. Det vi har sett i år er at hjemmekontor blir vanskelig for folk over tid. I starten kunne flere oppleve det som en lettelse å slippe pendlingen. Men allerede i juni, og enda mer mellom juni og september, så vi at et overveldende flertall savnet kontoret. Spesielt de yngre, som er avhengige av å lære av andre på arbeidsplassen, lider under det å jobbe hjemmefra. Vi ser også at flere sliter mer med mangel på balanse mellom jobb og fritid nå enn før pandemien. Misnøye blant flertallet av ansatte og tap av kunnskap hos den yngre generasjonen er neppe faktorer som bedrifter kan ignorere når de planlegger arbeidsplassene sine. 

Kommer kontoret til å bli mindre? 

– Ikke nødvendigvis. Hvis du tenker på hvordan vi jobbet før pandemien, var folk fortsatt ikke på plass hele tiden, vi satt i møter, vi reiste, noen ganger flere dager i uka. To faktorer som taler mot et mindre kontor er at vi kanskje ikke vil gå tilbake til å sitte så tett. Den andre er at folk kanskje kommer til å reise mindre i jobben, og dermed faktisk tilbringe mer tid på kontoret enn tidligere.

Ser du en forskjell i hva folk vil ha ut av kontoret sitt?

– Folk lengter etter profesjonelle miljøer. De vil ikke lenger at felleskontoret skal føles som hjemme. Hva dette innebærer varierer. En del foretrekker Google-stilen, med livlig interiør, mens andre vil ha det streitere. Men tanken er at når man drar på jobb for å gjøre noe annet enn det man gjør på hjemmekontoret, ønsker man seg også et annet slags miljø. 

En annen prioritering som har gått til topps under pandemien og nå ligger på andre plass er bærekraft. Å jobbe i et miljø som ikke har tatt hensyn til bærekraft blir nå sett på som et av de største problemene ved arbeidsmiljøet, sammen med luftkvalitet og støynivå.

Hvordan jobber Tarkett med tilbudet sitt for å møte behovene på det nye kontoret?

– Det som først og fremst kjennetegner Tarketts arbeidsplassegment, i tillegg til jobben vi gjør med bærekraft, er vårt omfattende tilbud av alle gulvtyper. Hvis noen vil bygge en basketballbane på kontoret, fikser vi det. Uansett hva slags visjon og behov en virksomhet har, har vi et komplett utvalg av produkter. Det at vi selv står for all produktutvikling og nesten all produksjon og gjenvinning, og har jobbet med hvert segment lenge, betyr at Tarkett også tar med seg omfattende kompetanse inn i hvert prosjekt.

Hvordan så produktutviklingen for kontor ut hos Tarkett før pandemien?

– Tarketts strategi har lenge fokusert på hvordan materialene våre kan fremme menneskers helse og velvære. Hvordan materialene påvirker mennesker og miljøet har vært en sentral problemstilling hos Tarkett siden 2011, og enda lengre for Desso. Dette har ikke endret seg. Men dette året har vi fått bekreftet at strategien er riktig. Da vi begynte å snakke om innendørs luftkvalitet for ti år siden, var det ingen vi snakket med som syntes det var viktig. Men i undersøkelsene våre av kontoransatte har "luftkvalitet" toppet prioriteringslisten de siste årene. Og i år er det ingen som har gått glipp av sammenhengen mellom inneklima og helse. Så jeg både håper og inderlig tror at det vi lærer under denne perioden kommer til å støtte og påskynde en grønn omstilling.