Design for helse og hygiene – Alvar Aaltos Paimio Sanatorium

Alvar Aaltos Paimio Sanatorium i Finland var et banebrytende eksempel på helsefremmende arkitektur. Nå åpner det nitti år gamle anlegget for å vise design som forbedrer både helse og hygiene.

Sør-California var en gang et mekka for restitusjon. På 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet samlet folk seg ved den solfylte kyststrekningen fra Los Angeles til San Diego for å lindre tuberkulose, utmattelse eller psykiske helseplager ved et av sanatoriumene eller behandlingsstedene som ble opprettet der. Disse bygningene var ikke bare helsebringende miljøer for pasienter, men ble også en inspirasjonskilde for den helseelskende befolkningen som snart omfavnet sanatorienes estetikk: Hvite vegger, innredning og rom der grensen mellom inne og ute viskes bort av glass og gulv som fortsetter mellom rom og terrasse.

Innredning inspirert av pasienten

Da Paimio Sanatorium åpnet i 1933 var hvile, solskinn og frisk luft de eneste kjente behandlingsmetodene mot tuberkulose. Den smittsomme infeksjonssykdommen spredte frykt over hele verden. Selv når utfallet ikke var dødelig, krevde sykdommen lang behandling, ofte flere år, noe som skapte behovet for sanatorium – isolerte behandlingshjem, ofte beliggende i fjell- eller kystklima, som ble ansett som spesielt gunstig for lungesyke pasienter.

Paimio Sanatorium ble innredet med pasienten i sentrum. Aalto-parets utgangspunkt var å la selve bygningen bidra til helbredelsesprosessen. De lot seg umiddelbart inspirere av pasientenes situasjon, som innebar svakhet og lange, stillestående perioder.

Anlegget ble plassert i barskogen, i harmoni med naturen og hvordan lyset falt. Hver pasient fikk rikelig med morgensol. Hver etasje hadde solbalkonger, der alvorlig syke pasienter kunne rulles ut i sengene sine, og på taket var det et soldekk der friskere pasienter kunne gå. 

Sanatoriet var selvforsynt. Det hadde eget jordbruk, egen vannforsyning med renseanlegg og vanntårn, egen varme. For de pasientene som kunne og ønsket å jobbe på gården og i skogene fantes det vakre gangveier. Bygningen derimot var preget av teknologi og fremtid. Allerede på avstand kunne pasientene se futuristiske glassheiser som fraktet personalet mellom etasjene. På den tiden var Paimio Sanatorium det stedet i verden som hadde flest helseinnovasjoner på ett sted.

Paimio Sanatorium i dag

27 oktober 2020 ble stiftelsesdokumentet for stiftelsen Paimio sanatorium signert. Formålet med Paimio sanatoriumstiftelsen er å beskytte arkitekturen og den kulturhistorisk betydningsfulle bygningen til Paimio sanatorium, samt å fremme og utvikle verdiene knyttet til dem, og for å bevare hele sanatoriets eiendom og løsøre. Grunnleggerne av stiftelsen er sykehusdistriktet Varsinais Suomen, staten, Alvar Aalto-stiftelsen og byene Paimio og Turku.
 
Paimion sanatorium Oy ble grunnlagt i 2020. Formålet er å sikre og vedlikeholde eiendommen og løsøret til Paimion sanatorium og utvikle nye bruksområder for byggets lokaler, for eksempel innen trivsel, innenfor rammen av byggets verneforskrifter. Aksjeselskapet har ansvaret for sanatoriets helårsarrangement, overnatting og besøksdrift.

Et sted for materialinnovasjon

Tanken er at Aalto-parets ånd skal inspirere til ny innovasjon. Alvar og Aino Aaltos fokus på materialer, gjenvinning og sparsommelighet med energi har inspirert et laboratorium for materialforskning. Her foregår det utstillinger av medisinske innovasjoner, samt utvikling av og kurs i relatert håndverk.

Om sommeren er sanatoriet åpent for besøkende som kan få en guidet tur i lokalene, se et pasientrom fra trettitallet, spise i restauranten som ligger i sanatoriets gamle spisesal og bo på rommene som ligger i de gamle personalboligene. Den kulturelle næringen i form av arrangementer og konserter arrangeres til og med i samarbeid med Åbo Musikfestival.

Pandemien har økt innenlandsreisen. Men den nye tilgangen til Aaltos berømte anlegg har også vakt internasjonal interesse. Behovet for sanatorium som behandlingshjem er nok over, men ren luft, arkitektur som gjør oss friskere og lokaler som hemmer smittespredning er svært interessant i en tid preget av klimaendringer og pandemi. Relevansen mellom en human og moderne arkitektur som Aalto skapte er mer relevant i dag enn kanskje noen gang før.

Fra Aalto til evidensbasert design

Det Aalto-paret intuitivt jobbet med på 30-tallet kalles i dag for evidensbasert design. Begrepet viser til vitenskapelige studier av hvordan design påvirker faktorer som helbredelse, stress og velvære, og er et forskningsfelt som har tatt fart på 2000-tallet. Evidensbasert design er først og fremst forbundet med design av pleielokaler der psykologiske faktorer som skjønnhet, trivsel og ro alltid må balanseres av funksjonelle egenskaper som slitestyrke, materialhelse og hygiene. Men samfunnets økte fokus på bærekraft kombinert med et økt hygienekrav i kjølvannet av pandemien har gjort det evidensbaserte designet relevant også for boliger, hoteller og ulike offentlige lokaler. Med andre ord: Steder der vi kommer for å søke velvære.