Sunne bygninger – slik ble kontordesign et spørsmål om omtanke

Bygninger påvirker helsen vår. Dette er et faktum som strekker seg fra det åpenbare – det å bygge med gode materialer — til det subtile: Hvordan luftkvalitet, lyd, lys, temperatur, estetikk og fleksibiliteten i innredningen påvirker både brukernes opplevde velvære og målbare faktorer som sykefravær og produktivitet. 

Ideen om sunne bygninger er en utvikling av ideen om grønne bygninger, det vil si å bygge med hensyn til naturressurser og klima. Disse to henger sammen. Utvinning og bruk av fossile brennstoffer står bak en stor del av luftforurensningene, som også påvirker oss innendørs. Det å bygge med fokus på menneskers helse handler altså om å bygge for et bedre klima.  

Påvirkningen bygninger har på menneskers helse er i dag et eget forskningsområde som har stor betydning for hvordan vi utvikler produkter hos Tarkett. Vi ønsker derfor å dele historien om hvordan disse ideene dukket opp og nå begynner å ta form i en byggebransje der koblingen mellom helse og lønnsomhet ikke alltid har vært en selvfølge. 

Inneklima som biotop

Interessen for sunne bygninger fikk fart på slutten av 80-tallet da EPA, det amerikanske miljødepartementet, presenterte en rapport for kongressen som konstaterte at luften innendørs kunne inneholde flere forurensende stoffer enn luften utendørs, og at dette var et akutt problem, med tanke på at folk tilbringer 90 prosent tiden sin innendørs. 

Dette førte til økt forskning på inneklima, en biotop som bare blir større etter hvert som verdensbefolkningen vokser og byene utvides. Men mye av forskningen rundt disse spørsmålene foregikk i et avskjermet akademisk miljø og nådde ikke ut til byggebransjen og dens investorer. På 2000-tallet begynte derfor stadig flere individer innen eiendomsutvikling, helseforskning og finans å slå seg sammen for å presentere solide argumenter for hvorfor den sunne bygningen var god forretning. 

Et sykehus der pasienter blir raskere friske er mer kostnadseffektivt. Et sykehjem hvor beboere kan være mer selvstendige blir mindre ressurskrevende. Et kontor der ansatte holder seg friske og produktive er mer lønnsomt enn det motsatte. 

Mens man på 90-tallet hadde bygget for effektivitet, begynte man på 2000-tallet, og spesielt etter 2010, å bygge for helse.

Sertifiseringer avgjørende for fremgangen

Et viktig skritt på veien mot sunne bygninger er pålitelige sertifiseringer. Sertifiseringer er en måte å kommunisere kunnskap og skape et felles språk mellom alle interessenter. Et godt sertifiseringssystem gjør det mulig å sammenligne bygninger, også internasjonalt, noe som legger til rette for et marked der sunne bygninger kan bli et bevisst valg når investorer fordeler kapital.

LEED-sertifiseringen (for Leadership in Energy and Environmental Design) ble utformet på starten av 90-tallet og satte en internasjonal standard for grønne bygninger. LEEDs gjennomslagskraft kan forklares med at sertifiseringen innebar en tydelig besparing i form av lavere energikostnader. 

Kunne sunne bygninger by på en lignende beregning? WELL Building Standard ble opprettet med ideen om å forene eiendomsbransjen med helsesektoren. WELL etablerte målbare mål for faktorer som lys, lyd og ventilasjon. For å vise hvordan disse faktorene påvirker trivsel, prestasjon og produktivitet, bygget WELL-teamet sitt eget laboratorium.

Kontorforskning i et realistisk miljø

WELL-sertifiseringen baseres på forskning fra WELL Living Lab, som er et samarbeid mellom WELL-grunnleggerens eiendomsselskap Delos og den prestisjetunge American Mayo-klinikken. Ideen bak laboratoriet var å kunne gjennomføre studier i et virkelighetsnært miljø.

Forskere har lenge studert arbeidsplasser og kunnet vise til fakta som at bakgrunnsstøy svekker hukommelsen, at dårlig lys forårsaker feil og at for kalde eller varme temperaturer gjør at en arbeidsoppgave blir vanskeligere. I kontorluft som inneholder forurensninger (inkludert karbondioksid og VOC – partikler som avgis fra mange vanlige møbler og produkter) gjør at folk presterer dårligere på tester som måler kognitiv funksjon.

Men mange av studiene ble gjennomført i kunstige miljøer der for eksempel forsøkspersonene satt i et temperaturstyrt rom og løste matteoppgaver. Kunne man overføre disse resultatene til reelle arbeidsmiljøer?

WELL Living Lab gir forskerne kontrollen over en rekke variabler – romløsning, luft, varme, lys, lyd, og tilgang til biometriske sensorer som måler virkning. Vegger og rør kan flyttes, vinduer og belysning kan justeres. Høyttalerne i taket spiller av lyd fra et bibliotek, og rommene kan gjøres om til kontorbåser, åpne planløsninger, hotellrom eller leiligheter.

Lyd, lys og temperatur påvirker følelsen av god luft

WELL oppdaget at den faktoren som hadde tydeligst påvirkning på prestasjon var temperatur. Et kaldt kontor, spesielt når det var mørke gardiner, gjorde at folk syntes det var vanskeligere å jobbe. Ikke så overraskende. Folk vil ikke jobbe på et kaldt og mørkt kontor. Men WELL-laboratoriet så også at et kaldt og mørkt kontor fikk folk til å klage mer på luftkvaliteten. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva det er som skaper ubehaget. Når miljøet “ikke føles riktig”, får ofte den usynlige luften skylden. Funnene ble bekreftet i en annen studie som viste at jo mer forskerne skrudde opp bakgrunnsstøyen, jo mer misfornøyde ble forsøkspersonene med luften.

Dette er interessant, ettersom driftsledere ofte får klager på nettopp luftkvaliteten, noe som kan være vanskelig å fikse. Forskningen viser at det i visse tilfeller kan handle om en annen faktor. 

Luftkvalitet – en prioritet for kontoransatte

At luftkvaliteten er et sentralt tema for ansatte ble også bekreftet i Tarketts pågående undersøkelse av europeiske kontoransatte, hvor 49% pekte på innendørs luftkvalitet som det største problemet i deres arbeidsmiljø. Bakgrunnen for Tarketts undersøkelse, som sommeren 2019 omfattet 4500 europeiske kontoransatte fordelt på ni markeder, var å supplere kunnskapen om hvordan og hvor vi kommer til å jobbe i fremtiden. Det Tarkett så at manglet i eksisterende forskning, var kontoransattes eget syn på hva kontoret bør bidra med. 

Det mest slående funnet fra studien var at 44% av respondentene mente at “trivsel” var den viktigste faktoren bedrifter burde prioritere. 

At jobben kan forårsake sykdom i form av stress og slitasjeskader er velkjent. Men at folk ser arbeidsmiljøet som en helsepåvirkende faktor er nytt. Det vi tydelig kunne konstatere var at dagens arbeidstakere stiller krav til den fysiske arbeidsplassen. Den sunne bygningen er ikke bare en visjon blant eiendomsutviklere og arkitekter, men er også det brukerne ønsker seg.  

Kunnskap fra pleiemiljøer

Koblingen mellom helse og lønnsomhet har ført til at kontordesign har hentet mye kunnskap fra forskning på helse- og utdanningsmiljøer. 

I en innflytelsesrik forskningsrapport fra 1984 studerte arkitekturprofessor Roger S. Ulrich fra Chalmers pasienter som kom seg etter galleblæreoperasjon på et sykehus i Pennsylvania. Pasientene lå i en sykehuskorridor, hvor noen hadde utsikt, mens andre lå og så på en murvegg. Studien viste at pasientene som så naturen gjennom vinduet kunne skrives ut fortere, trengte mindre smertestillende og fikk færre bivirkninger. 

Det er mange flere studier som har vist til naturens evne til å helbrede og motvirke stress. På 80-tallet etablerte psykologene Rachel Kaplan og Stephen Kaplan sin Attention restoration theory (ART), som viser hvordan mennesker konsentrerer seg bedre etter å ha tilbrakt tid i naturen, eller til og med etter å ha sett på bilder av naturen. Tanken er at naturen vekker oppmerksomheten vår på en måte som ikke krever anstrengelse, en "myk fascinasjon", som lar sansene hvile.

I dag er stress, utmattelse og depresjon de vanligste årsakene til sykefravær, noe som gjør kunnskapen om å fremme trivsel enda mer relevant også for arbeidsgivere.

Arkitektur gjenspeiler verdier

Et fysisk miljø påvirker også menneskers selvbilde. Lorraine Maxwell, professor i miljøpsykologi, viste en sammenheng mellom elevers selvbilde og kvaliteten på skolebygningen. Elever presterer bedre i bygninger av høy kvalitet. De tror også mer på evnene sine til å lykkes. Hvordan kan det ha seg? Fordi en god bygning signaliserer til elevene at de betyr noe.

Kunnskapen om hvordan miljøer innendørs påvirker menneskelig atferd, prestasjon og trivsel kommer i dag fra mange kilder. Én informasjonskilde er data som hentes fra stadig mer digitaliserte bygninger der f.eks. møterom bookes via en app og man kan måle belegget på ulike tidspunkter. En annen gren innen sunne bygninger behandler bokstavelig talt bygningen som en biotop og studerer mikrofloraen i inneklimaet, hvordan bakterier, virus og sopp som har tilpasset seg menneskelig arkitektur påvirker helsa vår. 

Den synlige debatten rundt arbeidsmiljø handler ofte om mer alvorlige problemer enn romplanlegging og temperatur. Den handler om lønn, diskriminering, bristende ledelse og stress. Er det da så viktig å prioritere utformingen av miljøet innendørs? 

Det synes vi. Den pågående forskningen rundt hvordan og hvorfor fysiske miljøer påvirker oss som de gjør, gir oss viktig informasjon om at ikke alt er optimalt på arbeidsplassene. Å studere ulike faktorer i detalj bidrar til en generell bevissthet rundt de ansattes trivsel og arbeidsforhold, selv om utformingen av kontoret selvfølgelig ikke er hele løsningen. 

Arkitektur har alltid uttrykt verdier. Men argumenter som at arkitektur er en identitetsbærer og at "et kontor med godt design er nødvendig for å tiltrekke seg talenter" kan noen ganger feiltolkes til at kontoret bør gjøres til en statussymbol med overdådige resepsjoner og dyre materialer. Godt design skal signalisere omtanke. At en virksomhet forstår, og er villig til å investere i de ansattes trivsel.

Videre lesning:

The Great Indoors 
The Great Indoors er Tarketts portal med samlet forskning og internasjonale perspektiver på arbeidslivet.

Les mer her