Hvordan leser jeg en EPD?

EPD-en kan sies å være et pedagogisk og lettlest sammendrag av livssyklusanalysen til et produkt. Til tross for dette er en EPD ikke spesielt lett å forstå for en som ikke kjenner til den fra før av. 
Her kommer noen få tips:

A1–A3 er "Cradle to Gate" hvor A1 er utvinning av råvarer, A2 er transport av råvarer til fabrikken og A3 er utslipp fra produksjonen av produktet på fabrikken. Disse verdiene er alltid samlet i en EPD og dokumenteres som en sum.

A4 er transport fra fabrikk til kunde/bruker

A5 er installasjon

B-delen er miljøpåvirkningen fra bruksfasen. For gulvmaterialer er det ofte bare B2 (vedlikehold) som er relevant, men for andre produkter som f.eks. en oppvaskmaskin er andre deler under B relevante som f.eks. drift, strømforbruk og vannforbruk. 

Del C gjelder End-of Life hvor C1 er riving/demontering, C2 er transport av revet materiale og C3/C4 er miljøpåvirkningen fra deponi, forbrenning eller gjenvinning avhengig av hva som velges. 

D er “Benefits and Loads outside System Bondaries”, det vil si eventuelle miljøfordeler hvis produktet for eksempel blir gjenvunnet eller hvis varmen ved forbrenning blir ivaretatt til for eksempel energiproduksjon.  

Etter dokumentasjonen av miljøpåvirkningen, er det i tillegg tabeller som beskriver bruk av forskjellige typer energi, brensel og ressurser, samt hvilke avfallsdeler som oppstår i de forskjellige stadiene av livssyklusen.

Verdiene av forskjellige typer miljøpåvirkning fra et produkt kan variere fra alt mellom noen få kilo (f.eks. CO2-utslipp ved forbrenning) til langt under en billiondel av et gram (f.eks. påvirkning av ozonlaget under transport). Hvis dette skulle skrives som vanlige desimaltall, ville tabellen være både plasskrevende og vanskelig å lese. Derfor brukes 10er-potenser. 

"-5.85E-01" skal derfor leses som "minus 5,85 ganger ti opphøyd til minus en" som er det samme som -0,585. Minustegnet i starten viser at utslippene av klimagasser er negative, i dette tilfellet fordi råvaren for en kvadratmeter linoleum binder mer CO2 enn det som slippes ut ved utvinning og transport av råvarene og produksjonen av gulvet. "9.08E-03" leses på samme måte som "9,08 ganger ti opphøyd til minus tre", dvs. 0,00908.

En produktspesifikk EPD inneholder også mange generiske verdier, for eksempel utslippsverdier for vanlige råvarer som kalk og titandioksid, og gjør generelle antagelser om for eksempel transportavstander fra fabrikk til kunde og type strøm som brukes når produktet vedlikeholdes eller brukes. I tillegg er det forskjellige sertifiseringsorganer, såkalte operatører, som jobber med forskjellige programvarer og databaser for å produsere LCA-data. Videre er det mulig å velge forskjellige scenarier for f.eks. End-of-Life og for hvilken tidsperiode du vil dokumentere utslipp fra bruksfasen.   

Dette betyr at det er vanskelig å sammenligne to EPD-er uten først å gå i detalj for å se hvilke antakelser og forutsetninger som ble brukt i utviklingen av EPD-en. 

Verdiene som dokumenteres for de forskjellige trinnene i livssyklusen er pålitelige og kan verifiseres av en tredjepart. I tillegg vises det åpent i EPD-en hvilke antakelser som er gjort og hvilke data som ligger til grunn for beregningene. Men til tross for dette er de forskjellige verdiene av miljøpåvirkning i en EPD mer eller mindre "sikre". Verdiene som er mest pålitelige er A1–A3 siden de i stor grad er basert på data fra prosesser som faktisk har funnet sted. Annen miljøpåvirkning er basert på antakelser og et gjennomsnitt for hvordan produktet skal håndteres i fremtiden. Derfor har A1–A3-verdiene fått en særstilling som den viktigste når man skal diskutere klimapåvirkning fra produkter. 

Det er imidlertid mulig å få en mer pålitelig beregning av andre deler av livssyklusen enn å stole på antakelser i en EPD. Det finnes for eksempel gulvleverandører i Norge som kan tilby prosjektspesifikke utslippsdata for transport og installasjon av gulvmaterialer. Det utvikles også verktøy for å kunne beregne miljøpåvirkningen mer nøyaktig i forskjellige brukerscenarier.  Tarkett har også tatt frem verdien for klimaeffekter av gjenvinning og sammenlignet med forbrenning, som er den vanligste sluttbehandlingen for revet gulvmateriale i Norden.